En misjonerende folkekirke
"Å drive misjonering" er et uttrykk som gir negative assosiasjoner. Det forbindes ofte med bedrevitenhet og indoktrinering. Er misjon synonymt med kulturimperialisme, korstog og fordømmelse av andre?
Slike tanker kan man gjøre seg i møte med dagens samfunn. Også innad i kirken. Allikevel presenterer Den norske kirke seg som «en bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke». Da er det vel noe mer enn geografisk og befolkningsmessig ekspansjon drevet av misjonærer det tenkes på?
Så hva er problemet? Er det saken som er problematisk, eller er det de assosiasjoner folk får til ordet «misjon»?
Dette ble drøftet på et seminar på bispedømmekontoret 30. august, der folk fra kirken og organisasjonene deltok.
Fremdeles er det slik at misjon knyttes til den europeiske koloniale ekspansjon på 1800-tallet. Det var den gang begrepet ble fylt med innhold og ble et honnørord for kirken.
Da den moderne misjonsbevegelsen vokste fram for 200 år siden arvet den en forståelse av misjon som kom fra katolsk hold: Misjon betyr å sende ut kirkelige agenter til fremmede land med det formål å utbre kristendommen.
I dag bruker vi begrepet annerledes. "Misjon" kan ha to betydninger:
- sendelse (latinsk «missio»)
- oppdrag, oppgave (engelsk «mission»)
Misjon trenger ikke å ha noe med andre land å gjøre, det er et kjennetegn ved det å være kirke overalt, fordi den er sendt (av Gud) med et oppdrag (vitne om evangeliet om Guds rike). Kirka er misjonal, enten den er i ei bygd eller bydel i Trøndelag, eller utsendt til Madagaskar.
Å kommunisere misjon i dag
Hvordan skal vi kommunisere misjon inn i folkekirken i Trøndelag?
På seminaret kom det fram forskjellige svar.
Leder for bistandsorganisasjonen NOVI Oddny Gumaer fortalte om sin veg i dette spørsmålet. I sin ungdom på Innherred var hun politisk veldig aktiv og så på kristne som hyklere. Etter en omvendelse ble hun veldig utadrettet og offensiv i sin kristne misjonstjeneste i flere land i verden. Etterhvert gikk det opp for henne at hun brukte andre mennesker som et middel for hennes mer eller mindre vellykkede evangeliseringsarbeid. I møtet med mye fattigdom og menneskelig fornedrelse møtte Jesus henne og sa: "Hva vil du, Oddny, gjøre for disse menneskene?" Perspektivet endret seg senere til å jobbe mer med humanitært arbeid og møte enkeltskjebner med Guds kjærlighet i praktisk handling. Oddny advarer mot en arrogant holdning som hun fremdeles kan se i mye misjonsarbeid, der vi fra Vesten kommer med løsningene og svarene på alle andres problemer.
Innsamlingsleder i NMS Øyvind Ulland Eriksen har tro på å oppdatere folk på hva misjon egentlig er i dag, og hva som virkelig skjer i misjonens navn. Han opplever at fordommene absolutt er til stede hos folk. Men med enkle vitnesbyrd og fortellinger fra virkeligheten ser han at folk endrer holdning. At evangeliet har kraft til å forvandle mennesker, både materielt, sjelelig og åndelig.
Frivillig medarbeider i HimalPartner, Bjørn Ødegaard, har tidligere arbeidet i Nepal. Der er det forbudt å drive tradisjonelt evangeliseringsarbeid. Allikevel vokser kirken voldsomt. Nøkkelen er lokalt eierskap, sier han. Her er ikke misjonen lokomotivet som driver misjonsaktiviteter framover. Men misjonen er partner til lokale organisasjoner som selv står i førersetet for utviklingen.
Den danske misjonsteologen Mogens S. Mogensen har sagt: «Misjonens problem i dag er språket vi bruker om misjon». Han har skrevet et lite hefte der han presenterer 9 metaforer som vi like gjerne kan bruke når vi kommuniserer misjon. Misjon er ...
- å se (på andre mennesker med kjærlighetens blikk)
- å be (til Gud, som er misjonens Herre)
- å være gjest (å møte andre mennesker som deres gjester)
- å lytte (til mennesker og deres historier)
- å dele (alt det vi har fått, har vi fått for å dele)
- å fortelle historier (vår egen livs- og troshistorie. Og bibelhistorien)
- å helbrede (å være med å gjøre helt det som er brudt i stykker)
- å invitere (å by opp til dans)
- å synge (lovsanger til Gud for alle hans gode gjerninger mot oss)
På seminaret var det en samtale om bruken av disse metaforene. Det var mye gjenkjennelse på at her er det gode verktøy for å kommunisere dagens misjonsvirkelighet i folkekirken.
Øyvind Eriksen fra NMS har mye spennende å fortelle fra den globale kirke